Inni mitt hode.

Fra Øystein Sunde til Lillebjørn Nilsen...
Lillebjørns hode er et hus der hans sanger holder til. Jeg har det på samme måten, men i mitt hode er det ord. Jeg samler på ord nemlig, og de holder naturlig nok til inni mitt hode. Noen ganger slamrer de med døren og prøver å komme ut, alle på en gang. Andre ganger leker de gjemsel med meg; jeg lukker døren opp på gløtt og spør om de vil komme ut å leke, men alle ordene er borte vekk... Vi har nok litt ulik døgnrytme, ordene og jeg, for de vil gjerne leke når jeg driver med andre ting. Og når jeg har tid, er de ofte svært vanskelig å få tak i.

Folk samler på så mye rart, så hvorfor ikke ord? Gamle ord og nye ord, enkle ord og vanskelige ord, arveord og fremmedord. Utrydningstruede ord samler jeg også på, og de er jeg kanskje ekstra glad i, selv om det er vanskelig å bruke de i hverdagen. Og selvfølgelig bruker jeg ordene mine. På sett og vis kan man si at jeg ikke bare samler på ord, men også sammenhenger. For det er jo ikke bare å lire av seg en masse ord, de må passe inn i konteksten.

Jeg har også en liten skattekiste i hodet mitt, med ufrivilllig morsomme ting folk har sagt. Jeg gjemmer på det, og tar det frem når jeg er alene. Da er det nesten julaften og bursdag på en gang! Neida, jeg er ikke sååå ille ;-) Men folk sier mye rart, uten helt å være klar over det. Ordtak for eksempel, som ofte mister hele betydningen fordi ett eller to ord er feil. Det er noe av det som er så spennende med ord -og med språk generelt, det er ikke så mye som skal til for å skape noe helt nytt!

Avslutningsvis tar vi en titt inn i dagens inspirasjonskilde; hodet til Lillebjørn Nilsen:

INNI MITT HODE
Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen ©

Å, mitt hode er et hus der mine sanger holder til.
Jeg har nøkkel til hvert rom. Og jeg kan åpne når jeg vil.
Øret er entréen til mitt sangerhode-hus.
Og der henger klar til hvert sitt bruk en samba og en blues.
I et blått skatoll fins det rock'n roll, og jeg kan velge som jeg vil.
For mitt hode er et hus der mine sanger holder til.

I barneværelset sover trygt en liten melodi.
Som for alt vi vet kan vokse til en prektig symfoni.
På loftet ligger noen regler som de små for leke med.
Men også et skrin med kjærlighetsrim som ingen får lov å se.
Kom bli med inn i stua du har aldri hørt sånt spill!
For mitt hode er et hus der mine sanger holder til.

I bunad i en krok står Folke Tone for seg selv.
Og sier at hun ble antastet av en jazzlåt forrige kveld.
En frekk synkope som spurte om hun ville bli med i et stikk.
Nå retter a litt på fletta og sier: "Visst var det et kikk!"
Men på kjøkkenet står et frodig tema som vet hva hun vil.
For mitt hode er et hus der mine sanger holder til.

På balkongen står en morgensang som aldri var i seng.
Og flørter med et til de grader gammalt slitt refreng.
På gulvet går noen kjente fraser og prøver nye trinn.
Og et rabiat lite plagiat har jammen lurt deg inn.
Rundt lampa finner en døgnflue sin død i elektrisk ild.
For mitt hode er et hus der mine sanger holder til.