fredag 13. april 2012

Sånn kan det gå...

Fra tid til annen
tenker jeg "Faen...!"
Hvordan går det til
at jeg igjen blir ført vill?

Med overbevisende stemme, sa jeg at "jeg kan"
så ikke selv at jeg havnet på dypere vann
På vei igjen mot den jeg var før
men møtte meg selv raskt i en dør

En begjærlig kropp
men sjelen sa "stopp"
-og sjelen ble hørt
for selvbildet er skjørt

Jeg vet at jeg ikke var vanskelig å be
og at det kan være trøblete å se
Har ingen god forklaring å gi
men er det først glatt, er det fort gjort å gli

Jeg var kanskje en tosk
som kysset en frosk
Likevel tror jeg fortsatt han fins
han, som en dag blir min prins

onsdag 8. juni 2011

Mer mat...!

Idag har jeg og minstemann spist grillede ostepølser fra engangsgrill på skoleavslutning, og det kan ikke helt måle seg med denne middagen ;-)

Stekt laks med agurk- og løksalat og dillrømme


For å lage denne deilige middagen, trenger du;


Laks
1 stor agurk
1 liten rødløk
4 dl vann
½ dl eplesidereddik
1-2 ss sukker
Salt og pepper
evnt hvitløk

1 kvast frisk dill
3 dl rømme
2 ts sitronsaft

Høvle agurken og skjær løken i tynne skiver i en bolle. Bland vann, eddik, sukker, salt og pepper og hell over. For ekstra smak, tilsett et fedd hvitløk i skiver og Extra virgin olivenolje.

Stek laksen, krydre etter smak og behag.
Hakk dill og bland med rømme og sitronsaft. Server laksen med salat og sitronrømme.


Smaker veldig godt -for både store og små!

fredag 27. mai 2011

Dagens middag

Til ære for en matglad venninne, her er dagens middag;

Kylling med fyll og pysj
(åkei, det var ikke noe flatterende navn på så god mat egentlig, men det var det korteste jeg kom på...)


4 kyllingfileter
spekeskinke

1 potte med persille
hvitløk
paprika
champignon
salt og pepper
olje

tomater

asparges
---
Ha persille, hvitløk, paprika, champignon, salt, pepper og litt olje i foodprocessor/stavmikser, og bland godt sammen.
Lag et langt snitt i kyllingen og fyll i blandingen, men spar ca en spiseskje til tomatene.
Klem fileten sammen, og rull spekeskinke rundt.
Brunes lett i pannen, og stekes videre på 180 gr i 30 min.
La kjøttet hvile 10-15 min.

Serveres med ovnsbakte tomater og smørdampet asparges.

Ovnsbakte tomater;
Jeg brukte cherrytomater, men dette fungerer bra med alle slags tomater.
Del tomatene, og legg i ildfast fat.
Ta en god spiseskje av persille-blandingen og ha i litt mer olje.
Fordeles over tomatene, og stekes i ovn 180 gr i 45-60 min.




Takk for sist!

Hey...!
En blogg! Tenk, det hadde jeg glemt at jeg hadde...

Nei... selvfølgelig hadde jeg ikke glemt det, det har bare ikke vært fulgt opp.
Mye har skjedd siden sist, og jeg tenker at en kjapp oppsummering vil lyde omtrent som en strofe i en kjent sang; "...livet, det er helt ålreit"

-og kanskje skal jeg bli litt flinkere til å oppdatere bloggen...


Ha en strålende helg!

lørdag 4. juli 2009

En utfordring!

Jeg har fått en utfordring fra Merethe, og utfordringer tas gjerne i mot :)


Utfordringen sier man skal fortelle 10 sannheter om seg selv, og deretter sende utfordringen videre.

Her er mine sannheter (evnt. selvoppfyllende profetier...)

1. Jeg prøver ofte å være veldig effektiv ved å gjøre mange ting på en gang, resultatet er som regel at veldig lite blir gjort...

2. Jeg liker ikke kulde eller for mye varme -akkurat passe er helt ypperlig!

3. Jeg lider av tidvis valgvegring.

4. Jeg er beskjeden.

5. Jeg liker å ha tellekanter på håndklærne mine.

6. Jeg syns man burde motta lønn for å utdanne seg -ja til evig studentliv ;-)

7. Jeg er selvutnevnt hobbykokk.

8. Jeg har et ambivalent forhold til bading.

9. Jeg er en perfeksjonist

10. Inside me, there's a writer just screaming to get out!


Jeg takker Merethe for utfordringen, og sender den herved videre til;

Bodil

Huldra

Randi

Janne

Linda

Tanja

rhenrik

Håper dere alle tar utfordringen! :)

Sommer og sol

For de av dere som har sans for dramatikk, kunne det kanskje ha vært grunn til bekymring da det ble så stille på bloggfronten etter at jeg fortalte hvordan det var stå ved bredden av smertehavet... Men det er altså ingen dramatikk rundt dette. Jeg har flyttet fra Bø til Bergen, det er sommer og jeg har hatt travle dager. Jeg har riktignok hatt et dypdykk i Havet av smerte, men jeg karret meg opp på en liten holme underveis -og her er jeg midlertidig strandet. Jeg har det ganske fint her, så det haster ikke så voldsomt med å komme videre.


Jeg nyter lange, lyse og varme dager i Byen mellom de syv fjell. Det er vidunderlig deilig å være tilbake. Jeg har fått meg samboer, og han er verdens herligste gutt!




Nå skal vi bare nyte sommerdagene, så kommer jeg sterkere tilbake en regnværsdag.


Ønsker alle en strålende sommer :)

torsdag 2. april 2009

Hav av smerte

Smerten ligger foran meg som et mørkt og truende vann
Det eneste som venter meg der nede, er såre og vonde følelser
Jeg står ved bredden og dupper tærne nedi
Lurer på hvordan jeg skal orke å senke hele meg
På andre siden ligger noe bedre og venter
Der er det lyst og trivelig
Mange står klar der til å hjelpe meg opp
Men jeg må dykke ned i smerten for å komme over dit
Jeg må bare samle litt mot først…

lørdag 21. mars 2009

Er det ikke typisk?!

Nå er det leeeeenge siden jeg har skrevet noe her, inspirasjonen har rett og slett vært helt borte. Men for ett par dager siden kom tilbake, men da fikk jeg ikke logget meg inn på blogger! *iiiiiiiiik* Jeg kunne lese blogger, både min egen og andres, men fikk ikke opp påloggingssiden.
Gjennomførte alle slags tekniske handlinger, som visstnok skulle hjelpe -men neida. Jeg måtte til og med ringe faren min i dag og få han til å prøve å logge seg på min konto! Og det funket fint. Jeg begynte å nærme meg hysteriske tilstander. Skulle jeg ikke få skrive mer? Var jeg sensurert og kastet ut?? (jeg aner ikke hvorfor jeg skulle vært det...)
Jeg slo av hele pc'en... Det var jo krise... Jeg måtte tenke på noe annet, så jeg ryddet! Og det hjalp! Da jeg slo på pc'en igjen kom jeg inn uten problemer!

Oh -lykke!

Moralen er; selv om du tror jeg har glemt deg, så kommer jeg alltid tilbake når tiden er inne og alt fungerer som det skal ;o)

tirsdag 10. februar 2009

Inni mitt hode.

Fra Øystein Sunde til Lillebjørn Nilsen...
Lillebjørns hode er et hus der hans sanger holder til. Jeg har det på samme måten, men i mitt hode er det ord. Jeg samler på ord nemlig, og de holder naturlig nok til inni mitt hode. Noen ganger slamrer de med døren og prøver å komme ut, alle på en gang. Andre ganger leker de gjemsel med meg; jeg lukker døren opp på gløtt og spør om de vil komme ut å leke, men alle ordene er borte vekk... Vi har nok litt ulik døgnrytme, ordene og jeg, for de vil gjerne leke når jeg driver med andre ting. Og når jeg har tid, er de ofte svært vanskelig å få tak i.

Folk samler på så mye rart, så hvorfor ikke ord? Gamle ord og nye ord, enkle ord og vanskelige ord, arveord og fremmedord. Utrydningstruede ord samler jeg også på, og de er jeg kanskje ekstra glad i, selv om det er vanskelig å bruke de i hverdagen. Og selvfølgelig bruker jeg ordene mine. På sett og vis kan man si at jeg ikke bare samler på ord, men også sammenhenger. For det er jo ikke bare å lire av seg en masse ord, de må passe inn i konteksten.

Jeg har også en liten skattekiste i hodet mitt, med ufrivilllig morsomme ting folk har sagt. Jeg gjemmer på det, og tar det frem når jeg er alene. Da er det nesten julaften og bursdag på en gang! Neida, jeg er ikke sååå ille ;-) Men folk sier mye rart, uten helt å være klar over det. Ordtak for eksempel, som ofte mister hele betydningen fordi ett eller to ord er feil. Det er noe av det som er så spennende med ord -og med språk generelt, det er ikke så mye som skal til for å skape noe helt nytt!

Avslutningsvis tar vi en titt inn i dagens inspirasjonskilde; hodet til Lillebjørn Nilsen:

INNI MITT HODE
Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen ©

Å, mitt hode er et hus der mine sanger holder til.
Jeg har nøkkel til hvert rom. Og jeg kan åpne når jeg vil.
Øret er entréen til mitt sangerhode-hus.
Og der henger klar til hvert sitt bruk en samba og en blues.
I et blått skatoll fins det rock'n roll, og jeg kan velge som jeg vil.
For mitt hode er et hus der mine sanger holder til.

I barneværelset sover trygt en liten melodi.
Som for alt vi vet kan vokse til en prektig symfoni.
På loftet ligger noen regler som de små for leke med.
Men også et skrin med kjærlighetsrim som ingen får lov å se.
Kom bli med inn i stua du har aldri hørt sånt spill!
For mitt hode er et hus der mine sanger holder til.

I bunad i en krok står Folke Tone for seg selv.
Og sier at hun ble antastet av en jazzlåt forrige kveld.
En frekk synkope som spurte om hun ville bli med i et stikk.
Nå retter a litt på fletta og sier: "Visst var det et kikk!"
Men på kjøkkenet står et frodig tema som vet hva hun vil.
For mitt hode er et hus der mine sanger holder til.

På balkongen står en morgensang som aldri var i seng.
Og flørter med et til de grader gammalt slitt refreng.
På gulvet går noen kjente fraser og prøver nye trinn.
Og et rabiat lite plagiat har jammen lurt deg inn.
Rundt lampa finner en døgnflue sin død i elektrisk ild.
For mitt hode er et hus der mine sanger holder til.

onsdag 21. januar 2009

Bilen min

Bilen min er fin som faen, spinner på første og spinner på annen…
Nei, dette går jo ikke. Det blir plagiat. For uinvidde kan jeg fortelle at dette er begynnelsen på en Øystein Sunde-sang. Øystein Sunde ja, den rappkjefta og bartebekledde mannen fra … tja, jeg er neimen ikke sikker på hvor han kommer fra. Jeg har vokst opp med Øystein Sunde. Nei, ikke bokstavlig, men jeg har hørt mye på han gjennom oppveksten. Jeg tror kanskje noe av fascinasjonen min for han, er hans fortryllende omgang med ord. Den mannen kan si utrolig mange ord veldig fort. Han er visstnok en racer på gitar også, men jeg har ikke gitarkunnskap nok til å si noe om det. Men dette skulle jo ikke handle om Øystein Sunde, det skulle handle om Bilen.

Bilen er en Suzuki Baleno stasjonsvogn, 1998-modell. Den er metalic blå, og utstyrt med Norgespakken. Riktignok er det enkelte deler av den pakken som ikke virker helt som de skal lenger… Bilen begynner å bli gammel, og den viser tydelig tegn på alderdom, men den lunter likevel trofast av gårde. Jeg er veldig glad i bilen min. Jeg husker da den kom til oss, til meg og eksmannen. Den var helt ny –og så vakker at det nesten gjorde vondt. Vi hentet den en varm sommerdag, og vi nøt turen hjem med aircondition. Dette var kort tid før eldstegutten meldte sin ankomst. På grunn av barna har airbagen i passasjersetet blitt koblet ut og inn igjen to ganger. Man skal nemlig ikke kombinere airbag og barneseter. Spesielt ikke hvis det er barn i det setet… Jeg håper airbagen fremdeles virker, jeg har aldri fått anledning til å prøve.

Jeg elsker å kjøre. Og Bilen har fått fartet ganske mye. Utallige mil har vi lagt igjen langs E134, mellom Bergen og Rjukan. Bilen var min gode venn og støtte da jeg rotet meg inn i hovedstaden, på stressende leting etter et trygt sted å parkere den. Den har hatt fraktet meg til Rogaland, via sørlandet og opp gjennom Telemark. Nordligste punktet på merittlisten er Lillehammer –kanskje ikke så mye å skryte av. Men tilgjengjeld har den vært helt sør i Danmark. Ja, Bilen har faktisk også vært i Tyskland.

Bilen er en skilsmissebil, og jeg fikk omsorgsretten. Den har nok ikke hatt spesielt mye samvær med far, men det har ikke vært noe problem. I alle fall ikke for meg og den. Bilen har aldri vært sær, og har ikke stoppet for meg en eneste gang. Den har likevel vakt bekymring, men det har vært av det økonomiske slaget. Det har ikke vært alvorlige sykdommer, men det koster jo å holde den frisk. Da hjelper det godt på at broren min er mekaniker. Han har fungert som en omsorgsfull onkel for Bilen. Det er vi veldig takknemlig for.

Vi har det bra sammen, Bilen og jeg. Den hoster og harker litt, men den gjør fortsatt sitt beste for å glede meg. Og det klarer Bilen. Jeg vil alltid huske dens trofaste dur, og bære alle våre gode minner med meg i hjertet mitt.