søndag 11. januar 2009

Mennene i mitt liv

Kurt var min første store kjærlighet
Men forholdet hadde ikke noen varighet
I fire dager elsket han meg
Før han slo opp og dro sin vei

Øystein fra Ørsta gjorde at hjertet mitt letta
Han kjørte moped, og mamma fikk hetta
Han bodde på hybel, ikke i villa
-og gikk under tilnavnet Møresilda

Med Espen var det ganske alvorlig
Selv om det til slutt endte dårlig
Vi snakket om ringer, men det gikk trått
Og etter to år gikk vi hver til vårt

En trailersjåfør mitt hjerte vant
Sammen vi flyttet til en annen kant
Ti år og to barn det ble med Frode
Før vi våknet opp på hver vår klode

Jeg vet det er noen jeg ikke har nevnt
Men det betyr ikke at de er glemt
Det er nå slik på den vei vi skal vandre
At noen husker man bedre enn andre

Det er plass til en ny på listens topp
Han har bare ikke dukket opp
Det viktigste er nå likevel
At jeg omsider kan elske meg selv

3 kommentarer:

  1. Så dyktig du er til å dikte!!! Det er så jeg også sitter å smiler når jeg leser dette, så utrolig flott sammensatte setninger! Nå er jeg nødt til å "gå" inn her så ofte jeg kan for å lese vakre og dype dikt!

    SvarSlett
  2. så bra!!!
    du kan dette! gleder meg til neste innlegg
    :-)

    SvarSlett
  3. For en dikter du er! Må få gitt ut dine verker på et forlag! Det er godt å få ut tanker i det skrevne ord, ikke sant? Har skrevet masse i mitt liv jeg også, men har ikke publisert noe av det på bloggen. Men kanskje en dag...Og, det siste verset i diktet kunne jeg også ha skrevet, passer perfekt til meg:) Fin onsdag! Klem fra Randi**

    SvarSlett